1. september 2017

Weiseths minneløp

Weiseths minneløp arrangeres på Skogly hvert år i august etter skolestart. 


Historien

Hjørdis og Torleiv Weiseth var to av Leinstrand IL’s viktigste ildsjeler i hele perioden fra ca 1950 til 1980. Torleiv var primus motor for utbygginga av baneanleggene på Klett på 1950-tallet. Sammen var ekteparet Weiseth ledestjerner i idrettsmiljøet på Leinstrand. De var begge svært allsidige og aktive idrettsutøvere, men friidrett og mosjonsidrett stod nok deres hjerte nærmest. Særlig var de opptatt av å inkludere alle i idrettsmiljøet – også de som ikke hadde det beste naturgitte talentet. De oppnådde begge to Norges Friidrettsforbunds høyeste utmerkelser. Noe av deres rikholdige premiesamling ble forært til idrettslaget, og står i dag utstilt på Nypvang skole.

Torleiv Weiseth døde i første halvdel av 1980-årene. På idrettslagets årsmøte i jubileumsåret 1986 ble det lansert et forslag om å innstifte et eget minneløp for å hedre ekteparet Weiseth. Forslaget fikk tilslutning, og sommeren 1986 ble det første Weiseth-løpet arrangert. I tråd med ekteparet Weiseths ånd, ble det i løpets hovedklasse konkurrert på idealtid.

Leinstrand Bygdekvinnelag forærte idrettslaget en storslått gavepremie til Weiseth-løpet: 6 sølv teskjeer til beste løper over en 5 års periode. Siden da har Bygdekvinnelaget forært laget tilsvarende premie hvert femte år, slik at det i 2010, som var 25. året Weiseth-løpet ble arrangert, var det femte settet sølvskjeer som fant sin verdige vinner.

De første årene Weiseth-løpet ble arrangert, ble det startet også en konkurranseklasse på raskeste tid. I en del år med få eller ingen deltakere ble konkurranseklassen utelatt. De siste årene er den igjen tatt opp, med et titalls løpere på startstreken. Deltakerantallet i hovedløpet på idealtid har variert, fra knapt tredve til nær hundre.

Hjørdis Weiseth, som levde ganske mange år etter Torleivs død, møtte alltid opp på Weiseth-løpet så lenge helsa hennes tillot det. Og som regel hadde ho med seg en liten konvolutt som ho passa på å smugle usett over i handa på arrangementskomiteens leder. ”Ei lita anonym hælsing te laget”, som ho brukte å si det. ”Hælsinga” bestod alltid i et større pengebeløp. Denne lille ”avsløringa” kan illustrere Hjørdis og Torleiv Weiseths idrettsglede og raushet overfor idrettsmiljøet på Leinstrand.